Mitt første møte med Psykodrama

Jeg var ung, jeg var lengtende, jeg var ensom. Pappaen min døde brått. Han var det tryggeste jeg hadde. Etter hans bortgang oppstod det splittelse, kaos og unntakstilstand blant familie og venner. På et tidspunkt opplevde jeg at jeg ikke hadde noe familie, og reiste verden rundt på leting etter et sted å høre til. Det var en helt vanlig mandag jeg vandret nedover gaten. Jeg snudde meg rundt fordi mannen som passerte meg virket kjent. Han viste seg å være en gammel bekjent. Vi ble stående og prate. Jeg fortalte at jeg var interessert i å prøve gestalt terapi eller jobbe videre med teater. Han anbefalte meg Psykodrama, noe jeg aldri hadde hørt om. Nysgjerrig som jeg var, kontaktet jeg hans venn som drev med Psykodrama. Etter samtalen med han ble jeg så insperert at jeg kontaktet Moreno instituttet. Jeg ble kalt inn til et intervju. Etter intervjuet startet jeg på utdanningen.

Det var for meg en merkelig opplevelse og være med på en psykodrama gruppe. Det jeg husker best er femti år gamle damer som hoppet rundt og var høner:) Damene viste seg å være hjertevarme, kloke og lengtende akkurat som meg.

Det var her reisen min begynte! Det var her jeg begynte å leve!